Kong Haralds historie

Barndom og krigsårene

Hans Majestet Kong Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, som sønn av daværende Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha, og som sønnesønn av Kong Haakon VII. Fødselen hans hadde stor betydning for det unge norske kongehuset: han var den første norskfødte prinsen på 567 år, og med ham var arvefølgen til tronen endelig sikret, ettersom hans to eldre søstre, prinsessene Ragnhild og Astrid, ikke hadde arverett etter datidens grunnlov.

De tre første leveårene tilbrakte han i landlige omgivelser på Skaugum. Men den fredfulle barndommen ble brått avbrutt da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940. Kongefamilien og regjeringen måtte flykte nordover med tog for å unngå okkupasjonsmakten. På Elverum ble den lille prinsen skilt fra sin far, mens han sammen med sin mor og søstre kom seg over grensen til Sverige, og siden videre til trygghet i USA. Der bodde familien resten av krigsårene i Pooks Hill i Maryland, like utenfor Washington D.C., mens Kong Haakon VII og Kronprins Olav ledet an fra London.

Da freden kom, fikk den åtte år gamle prinsen oppleve en av de mest bevegende dagene i norsk historie: 7. juni 1945 vendte han hjem til Norge sammen med sin farfar, sin mor og sine søstre, og gikk i land på Honnørbrygga i Oslo til et hav av jublende mennesker. Etter hjemkomsten fikk han en oppvekst som lignet mest mulig på andre barns – han begynte på Smestad skole i Oslo, og senere fortsatte han på Oslo Katedralskole, der han tok examen artium som russ i 1955.

Utdannelse og modning

Prins Harald fortsatte sin utdannelse ved Kavaleriets befalsskole og Krigsskolen, før han fullførte studiene ved det ærverdige Balliol College i Oxford, England. I disse årene markerte han seg også som en dyktig seiler, og representerte Norge i seilerkonkurranser internasjonalt, blant annet under De olympiske leker.

Da Kong Haakon VII døde 21. september 1957, ble Prins Harald Kronprins av Norge, og møtte for første gang i statsråd. Allerede året etter fungerte han som regent i sin far Kong Olavs fravær – en rolle han skulle få stadig større erfaring med i årene som fulgte. Som voksen kronprins ble han også en viktig døråpner for norsk næringsliv og diplomati internasjonalt, og engasjerte seg blant annet i Verdens villmarksfond (WWF).

Kjærligheten og ekteskapet

En av de mest folkekjære sidene ved Kong Haralds historie er hans lange og standhaftige kjærlighetshistorie med Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Paret hadde da kjent hverandre i ni år da det i mars 1968 ble offentliggjort at Kong Olav hadde gitt sitt samtykke til ekteskapet – en avgjørelse som på den tiden ikke var opplagt, ettersom Sonja ikke hadde kongelig bakgrunn. Den 29. august 1968 giftet Kronprins Harald og Sonja Haraldsen seg i Oslo Domkirke, i det som ble en av de store folkefestene i etterkrigstidens Norge.

Ekteskapet ga kongeparet to barn: Prinsesse Märtha Louise, født 22. september 1971, og Kronprins Haakon, født 20. juli 1973.

Konge av Norge

Våren 1990 ble Kong Olav syk, og hans funksjoner som statsoverhode ble ivaretatt av Kronprinsregenten. Da Kong Olav sovnet stille inn 17. januar 1991, ble Kronprins Harald Norges nye konge og statsoverhode. Fire dager senere avla han ed til Grunnloven i en høytidelig seremoni i Stortinget, og 23. juni samme år ble han signet til sin gjerning i Nidarosdomen i Trondheim. I tråd med sin far og farfar valgte han valgspråket «Alt for Norge».

Som konge har Harald V viet livet sitt til den representative og seremonielle rollen Grunnloven tildeler statsoverhodet, og har vært et samlende symbol for det norske fellesskapet gjennom mer enn tre tiår. Han har gjennomført over hundre statsbesøk til og fra Norge, ofte i følge med Dronning Sonja – deriblant det symboltunge femtiende statsbesøket til Jordan i 2020.

Familiemann og bestefar

Kongeparet ble besteforeldre i 2001, da Kronprinsesse Mette-Marit kom inn i familien sammen med sin sønn Marius Borg Høiby. Siden har familien vokst: Prinsesse Ingrid Alexandra ble født 21. januar 2004, og Prins Sverre Magnus i 2005. Prinsesse Märtha Louise har også tre døtre fra sitt første ekteskap – Maud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah. Til sammen har Kong Harald og Dronning Sonja seks barnebarn, og familien har alltid stått sentralt i hvordan han har utøvd kongegjerningen – varmt, tilstedeværende og med en tydelig sans for det menneskelige.

Senere år

I sine senere leveår møtte Kong Harald flere helseutfordringer med den samme roen og pliktfølelsen som preget hele hans virke – fra en kreftoperasjon i 2003, via hjerteklaffoperasjoner, til flere sykehusinnleggelser i de senere årene. Til tross for dette fortsatte han å utføre sine kongelige plikter så lenge kreftene tillot det, og han ble stående som en av de mest respekterte og avholdte monarkene i Europa – kjent for sin nærhet til folket, sin varme og sitt engasjement for natur, sjøliv og det norske fellesskapet.

Bortgang

Kong Harald V døde 28. august 2026 på Rikshospitalet, 89 år gammel, etter den alvorlige sykdomsperioden med blodsykdommen hemolytisk anemi som beskrevet over. Han etterlater seg Dronning Sonja, sine to barn Kronprins Haakon og Prinsesse Märtha Louise, og sine seks barnebarn.

Med hans bortgang avsluttes et kongelig virke på over 33 år – ett av de lengste i norsk historie. I tråd med Grunnlovens arvefølge overtar Kronprins Haakon nå som Norges konge.